Hva som definerer et mennesket, og når i prosessen til å skape et barn
man kan klargjøre hvor vidt det er et menneske er det delte meninger om.
Folk glemmer visst at et hvert liv er planlagt av gud og det er ikke
opp til oss som mennesker å bestemme hvilke av disse cellene eller
embryoene som skal få lov til å utvikle seg videre til et levende
individ, og hvilke vi skal bruke til forskning. Hvert befruktede egg har
mulighet til liv, og har kanskje et helt liv planlagt på denne jorden.
Tenk om den blastocysten vi tok ut for å redde noens liv, var landets
fremtidige statsminister?
At forskere og vitenskapsmenn tror de har
rett til å leke gud ved å eksperimentere på barn som er tidlig i sin
utviklingsfase for å ”redde liv” blant mennesker som allerede har fått
smaken på livet, istedenfor å la en ny spire slippe til. Men folk tenker
vel at denne spiren når som helst kan komme frem ved assistert
befruktning, så det gjør vel ingenting. I forbindelse med assistert
befruktning finnes det svært mange etiske spørsmål, som mange ikke tørr å
stille seg selv og som ikke har kommet tydelig nok frem i den norske
debatten. Som for eksempel hvem som kan bestemme hvem som har rett til å
få barn? Hvilket av de befruktede eggene som skal velges tilbake til
morens livmor? Kan man etter hvert velge hvilket kjønn det skal bli og
velge bort alle sykdommer og handikap man ikke ønsker og etter hvert
sitte igjen med det perfekte produkt? Alle de individuelle valgene kan
få uheldige konsekvenser for menneskeheten. Det blir en overdreven
tukling med det naturlige utvalget.
Vi forstår at
stamcelleforskning kan være en nødvendighet og kan komme til stor nytte
og gi økt livskvalitet hos mange. Men vi mener det burde være mulig å
jobbe ut i fra de pluripotente stamcellene som finnes hos voksne,
levende mennesker som har muligheten til å ta det personlige valget om å
donere bort stamcellene. Dette inkluderer selvfølgelig ikke
kjønnscellene.
Det er stor enighet om at reproduktiv kloning er
uetisk og kan være svært skadelig, og er også ulovlig i de fleste land.
Likevel stille for få seg kritiske til terapautisk kloning via embryoer.
Det høres jo så flott ut å ha reservedeler til hele kroppen sin, men
det å gi folk en holdning om at ”det ikke er så farlig” om man
ødeleggere leveren, fordi man har en liggende på cellebanken er totalt
forkastelig.
Spørsmål:
Pasient med Parkinsons:
1. Føler du det er forsvarlig at fremtidige barn skal bli tilintetgjort for at du skal bli frisk?
2. Ville du tatt sjangsen på å kurere sykdommen din, hvis du viste at kreft kunen vært en konsekvens?
Stamcelleforsker
1. På hvilke måte synes du det er forsvarlig å utsette kvinner for
risikofylt behandling som hormonstimulering?
2. Hvorfor skal dere på død og liv forske på embryoer når det finnes pluripotente stamceller i voksne mennesker som man kan bruke?
Legene
1. Burde vi ikke følge føre-var prinsippet når det kommer til behandling via stamceller?
2. Hvor mange ufødte barn er du villig til å offre, for å finne ut
om stamcellebehandling kan ha alvorlige konsekvenser.? (evt hvor mange
"syke" mennesker er du villig til å "kurere"?)
Par
1. Hvordan føles det at avkomet deres blir tatt livet av under forskning?
2. Kunne dere heller tenkt dere å donnere bort eggene til andre barnløse par?
